Til språksider
Norske ord om slekt og familie
Norske ord om snø

Ord om krinsrørsle og andre rørsler i luft og vatn

Alle kjenner orda kvervel (bokm: ``virvel''), bakevje og skypumpe. Ved samansetjing med vind eller storm får vi kvervelvind og vindkvervel, kvervelstorm og vindknute. Men så er det gjerne slutt med norsken for mange.

Vi held fram med ``sirkulasjon'' (frå latin), ``syklon'' (frå gresk), ``tornado'' (frå spansk), ``tyfon'' (frå kinesisk) , malstraum (frå nederlandsk). Opphavet til orkan (spansk: ``huracan'') har også denne meininga.

I fluidmekanikk låner vi ``eddy'' (opphavleg av norrønt ``iða'', norsk ide; i Trøndelag ``udu'', ``uddu'') og endåtil ``whirl'' og ``swirl'' (= kvervel) frå engelsk, ``vortex'' (latin, engelsk), ``turbulens'', ``turbiditet'' og fleire andre ``turbo''-ord (gresk, latin, engelsk).

Det norske språket har eit mangfelt ordfang om krinsrørsle i vatn og luft, -- det skulle berre mangle i eit land som er rikt på dialektar, har nok av strøymande vatn og nøgda vér og vind. Hovudkjelda her er Grunnmanuskriptet og Norsk Maalbunad (Ivar Aasen, 1876). Dei fleste orda stend i Nynorskordboka (1986).

Denne teksten er henta frå læreboka Turbulent strøyming og forbrenning, som eg har skrive (kjem på Tapir).

Ord om krinsrørsle

Om luft og vatn:

Verb:   firle, grøyvle, ide, kvervle (kvirvle, kverle, kvirle, virvle), røyle, sverve, svirle, svirre, tvirle.

Substantiv:   kvervel (kverel, kveril, kverle, kvirvel, kvorvel, kvørvel, vervel, virvel), kvelv (gvelv), kverv (kvarv, gvarv, varv), røyl, sveivle, svivle, sverkel, sverv, svervel, tull, tunn, tvingle, tvirle.

Mest om vatn:

evje, bakevje, oppevje, ide (ida, ile, ie, ea, odo, udu, uddu, og fleire), ave, atterbere, attide, atterkippe, atterreke, atterrenning, bakide, bakstraum, oppide, ti, flatstraum, grøyvl, havsvelg, hovade, keile, kjel, korgamme, kringide, kringvode, kringsviv, ringstraum, malstraum, snaraevje, snaride, snatrapull, straumide, straumkvervel, sveiv, sveivide, tunnevje, tunnide, kvitbulle, paul, pytt, vodekall, øse, revje, oppfar.

Mest om luft:

firlevind, kvervebye, kvervelflage, kvervelvind (kverlevind), kvervelknut (-knute, kverelknut), røyksvivle, skypumpe, skyrøyl, stormkvervel, snuring, tvinnaknut, tvirleflage, tvirlevind, tvirleguste, tulleflage, tunnarknute (tynnaknute), vindfirle, vindkall, vindknute, vindkvervel.

Ord om andre rørsler

Luftrørsle:

ande (vindande), blekk, blåst (blåster), bris, drag, eim, gjot, gnæs, gone, gos, gov, gråe, græle, gule (havgule), gust (dalgust, fjellgust, vindgust), hå, kjøl (morgonkjøl), kule, kuling, kåre, luftning, lygne, musk, novtot, rak, rek, røne (nordrøne, landrøne), skjelle, sno (dalsno, elvesno, fjellsno, kaldsno), snære, storm, trekk, vind (lettvind, skoddevind, vindande, vinddrag, vindpust, vindkule).
Motvind, landvind, nordavind, osb etter retning og tilhøve.
Brå rørsle: brodd, brose, brysje, byge, byl, flage (kasteflage, rokflage, vindflage), fuke, føykje, garde (drivgarde, brågarde, elgarde), gjerde, gysje, gøyve, kast (bråkast, kastevind, vindkast, stormkast), knut, kule (vindkule), kvervel, rose, skjør, spong, tunn.

Vassrørsle:

Drag, flaum, foss, gir, gjot, sig (oppsig), straum (andstraum, elvestraum, havstraum, motstraum, tverrstraum, tvestraum, understraum), straumgir, straumrand, streng, strind, vell, ågang, åsog.
Bekk, elv, flaum, flod, grov, keile, kvisl, log (jf Lågen), lon, løk, sikl, silder, vassfar, veke, å.
Alde (langalde, tungalde), brim, brot (fallbrot, grunnbrot), brotsjø, bærling, bølgje, båre (småbåre, storbåre, straumbåre, vindbåre), demlesjø, dønning, fall, havbåre, oppfar, revje, sjø (havsjø, krappsjø, manglesjø, stoplesjø, straumsjø), sjøgang, skavl, skol (båreskol), skval, våg.
Driv (sjødriv), drivgarde, drivkast, foss, fræning, gos, rok (rokflage, rokfoss), skum (båreskum), skvett, sprett, sprut.

Verb:   Drive, flyte, fløyme, renne, sige, sikle, sildre, sive, skylje, strøyme, tyte.

Lagt ut 24. august 1998
Ivar S. Ertesvåg HEIMESIDE