Somtid vert det fortalt at eskimoiske og samiske språk har så
utruleg mange ord for snø. Det har dei vistnok, men berre dersom du
tel med allslags samansetjingar og bøyingsformer.
Det kan du lese meir om her: Eskimo Words for
'Snow'
Andre lenkjer til snø-ord-sider:
Om fagord for ein snø-forskar
(fleire ?)
Tanken melde seg om ikkje norsk også har rikeleg med uttrykk for
snø, berre ein set seg ned og samlar dei.
Dette er ei førebels samling. Har du fleire ord, rettingar eller
andre kommentarar, send ein e-post til meg
Ivar.S.Ertesvag@ntnu.no.
For å lage ei slik liste, må ein først finne ut kva som kjem
inn under denne overskrifta.
1. Kva er "snø"?
2. Kva er eit ord - og kva er eitt ord?
3. Kva er eit ord om snø?
4. Kva er eit norsk ord?
5. Kva er om/for snø?
Desse spørsmåla er drøfta her.
-----------
Eg har ikkje klare svar på alle spørsmåla ovanfor, men freistar
likevel å setje opp ei liste over norske ord om snø.
Ord om snø:
Under kvar gruppe er grunnord for snø lista opp først, deretter
ord med samansetjingar og
ord som også vert nytta i andre samanhengar.
Det vart ikkje så heilt liketil å dele inn og avgrense lista. Det vart som det vart. Har du framlegg til forbetring, så sender du meg nokre ord om det.
Lista inneheld ord om snø, dvs sjølve snøen. Menneskelaga utstyr for bruk på/i/til snø, (brøyteutstyr, skiutstyr, mm) er i utgangspunktet ikkje rekna med. Ord for frose vatn som ikkje er snø (is, isjukel, stålis, o.fl.), er ikkje eigentlege "ord om snø". Heller ikkje ord om vatn (smeltevatn, takdrypp, o.fl.), som har vore snø - men eg tek med nokre døme. Men snø som er direkte omdanna heilt eller delvis til is (t.d. bre, isbre) synest eg må vere med.
English:
This is a list of Norwegian words for snow, about different types of snow,
snow-phenomena, snow weather, etc.
Non-snow winter phenomena, human activities and equipment,
non-snow frosen water (clear ice), and fully melted snow are
in general not included.
Also, the different inflected forms are not included. When one lexem
gives noun, verb and adjective, they can altogether make about 5-10 forms; and
with all dialect variants, you can get quite a number - if you like to count.
How many words for snow are there in Norwegian? First, you (yourself)
will have to decide how to count 'words', and then you can count the
best you can.
It will be a big job to make an English version of the list (i.e.
with English explainations). Up to now, I have explained some words.
If you would like to help me, just send me an e-mail.
I will be grateful if someone helps me proofreading the English.
snø (m.) (snjo, snøv, snjø, snjøv, snog, snjor, sjog, sjo, sny, snjy, sne) |
gammalnorsk/old norse : snár, snór, snær
snow (noun), (dialect forms) |
snø, snøa (v.) (snjoa, snova, snøva, snjøa, snøge, snoge, snjóge, snya, sne) |
gammalnorsk/old norse : snjófa, snjáfa
snow (verb) |
snøut, snøete, snøug (a.) | flekkut eller tilreidd av snø, med snø på, full av snø
spotted or messed up with snow, with snow on, full of snow (adjective, adverb) |
hagl | korn av hagl hailstone |
eiter, eitersnø (eitresnø) | små hagl small hailstone |
fjukr | lett snø som dett ned, men mindre flak enn t.d. snøflukse
light, falling snow, less flakes than e.g "snøflukse" |
flukse, flygse, flysse (snø-) | (large) snow flake |
floke, flinte, (snø-) | = (snø)flukse |
fjom, fjon, fnugg (snø-) | (small) snow flake, snow dust |
snøfille | snow rag |
snøflak | snow flake |
floke (snø-) | = snøflukse |
flinte (snø-) | = snøflukse |
snøkjerring | stor snøflukse very large snow flake |
haglkorn | korn av hagl grain of hail, hailstone |
snøkrystall | snow crystal |
snøkorn | snow grain |
hagl | hail |
eiter, eitersnø, eitresnø | små hagl fine hail, snow with fine particles |
slette, sludd, slatter (slett, sklette, slat, slass, snø-) (s.) slette, sludde, slute, slatre (v.) | vått snøfall, blanding av regn og snø
sleet, wet snowfall, mixture of rain and snow |
fauker (s.) | snø som fell med einskilde lette flukser, jf. faukre (v) |
fjautr (s.) | jf. fjautre (v.) |
fluskra, fokra (snø-) v. | falla lett, i einskilde fjom, um snø |
fana | falla svært tunt, laga eit tunt lag, særleg om snø |
fyklen (a.) | dunlett snø |
føyr | spreidde snøflugsor; småe snø-korn |
snøslit | einskilde spreidde snøfjom som fell undan medan det bles |
snøklesse | snøslette, slatter |
valleslette | nedburd som er ei blanding av snø og regn, sludd |
valleklesse | =valleslette; og: vassblanda snø som ein vassar i |
valleslette | nedburd som er ei blanding av snø og regn, sludd |
fauker (s) | snø som fell med einskilde lette flukser, jf. faukre (v) |
faukersnø | = fauker |
fjautr (s) | jf. fjautre (v) |
fluskra, fokra (snø-) v. | falla lett, i einskilde fjom, um snø |
snøruska v. | = snøfluskra |
drivsnø | snø som fyk i lufta |
frostrøyk | svært små is/snøkrystallar som svevar i lufta (under 0,01 gr C), det er vassdamp (gass) som fell ut fordi fuktig luft vert nedkjølt |
kunstsnø | vert laga ved å kjøle ned ein sprut av vatn, slik at det vert danna iskrystallar |
bar, haglebar, haglebar | |
skur, haglskur | |
faukre, fukre, fjukre (v) | snøe med einskilde lette/små flukser, falla tunt eller smått som dust, serleg um snø |
fjautre (v) | snøe med tørre, lette flukser som dryssar ned |
iming (s) | tørre, (små,) lette flukser som dryssar ned, fjautr |
dape, dape | snø og regn om einannan |
gnastervêr | rå-kaldt vêr med litt snø |
heiske v. | det fell litt lett fjukande snø i mesta klårt vêr |
heideskav, heisk | lett snø som driv spreidt, jf. heiske (v.) |
lave (ned) v. | |
grim | fin nedbør av snø eller regn, med veik vind (jfr. snøgrim, regngrim) |
snøvér | |
snøbyge | |
snøfall | |
snødett | lite snøfall |
snøkyng m. | tett snøfall, einskild drivgarde el. støyt av snø som fell ujamt, stundom meir og stundom mindre tett |
snøkav, -kave | |
snøtjukke | vêr med kraftig snøfall |
snøfok, snøføykje | |
snøbus | ofseleg snøfok |
snøføyk | lite snøfok |
snøstorm | |
snødrev, snødriv | |
snødrift | =snødrev |
snørok | snødriv med storm |
snøgov | |
snøgauv | snø som kjem drivande liksom ein straum el. ein sturt |
snøkast | jfr. vindkast: "vegen blir stengd ved fyrste snøkast" |
snøbolk | tidbolk med snøver |
snøfuke | =snørid |
snørid | hardt snøver, rid med sterkt snøfall |
haglbyge | |
haglél (hagleling) | |
haglbar, haglebar | |
haglbareling | |
haglbrest | regnbyge med hagl i blandt |
haglskur | |
haglstorm | |
flissnø m. | turr lett snø |
dapekave | snøkave med våt snø |
kovdam | tjukk luft med snø |
våtslette | snøkave med våt snø |
slettekave | snøkave med store og våte snøflukser |
halvgote | nedbør som er ei blanding av regn og snø, sludd |
hardang | frosi jord, berrfrost; hardt snøføre, snø som fyrst er vorten våt og sidan har frose |
himmelsfok | hardt snødrév (av snø som kjem ovanfrå, jfr. jordfok) |
jordfok | snø som vert driven opp frå jorda (jfr. himmelsfok); også drev, fok av sand og støv |
moldfok | =jordfok; også om sand og støv |
snøskav | =jordfok |
rennedriv, rennefok | snøfok, vind med snø som driv |
roksnjo | snø som vinden driv opp frå marka, jordfok |
illri(d) | hard tid med frost og snø, uvêrstid |
jur, jure | skymuge eller skur (av regn, hagl eller snø) på skap som ein topp eller pose, som heng ned frå ein skybakke |
kleksevêr | vêr med nedburd av våt snø |
kremme | det at snøen er kram; linnver, tøyr |
snøhære | lett, tunt snøfall |
snøravl | tunt snøfall |
snøklett | heller drygt snøfall |
snøkreist | snø-fjom som fyk her og kvar i lufti i kaldt, halvklårt ver når det er om å snøa ein grand |
plasksnø | det snør voldsomt, kraftig snøfall; slanguttrykk(?) påverka av "plaskregn": kraftig regnvêr |
snøvinter | vinter med mykje snø; òg vinter med umsyn til snømeng: Liten ~ |
snødrått | snø i vente |
snøeleg (a.) | snø i vente, ser ut til å kome snø |
snøbakke | skybakke som (inneheld og) lovar snø |
snøsky | sky som gjev snø |
snøelte | snøskyer, snø i lufti |
snøhamar | stor, tjukk snøsky |
snøhimmel | luft med skyer som lovar snø |
sørpe, surpe | svært våt snø; snø blanda med vatn |
slaps, slafs, slatter, slass, (snø-) | våt snø |
vodl | vassblanda is eller snø (som ein vassar i), snøslaps |
stroppe, strope | vatn som er fullt av isklumpar eller snø |
rim | snø som vert til ved at vassdamp (vatn i gassform) i lufta fell ut som fast stoff direkte på faste flater, t.d. på bakken. (Ordboka seier 'frosen dogg'. Det kan vere rett i visse tilfelle, men som allmenn forklaring det er feil. Iallfall er det feil når ein følgjer den same ordboka, der det med 'dogg' er meint flytande dropar.) |
hele | =rim |
mjell a. | laus og tørr snø, motsett: kram |
sevjast v. | vera laus el. mjell, om turr og lett snø som ikkje vil hanga ihop |
borr | kornsnø |
aur, aursnø | |
firn | årsgammal snø (lånord frå tysk til fleire språk) |
skare (skar(e)snø) | snø med hard overflate, laus under |
avrange | uppbløytt snø som hev frose til |
hjårn, hardang | snølag som er frose saman til is; sers tjukk skare |
issvull (svoll, svall) | |
gadd | ujamn flate av is/frosen snø på bakken, issvoll, særleg på veg; også: spor, opptrakka veg (i snøen) |
hålke | glatt av hard snø eller is, særleg på veg |
kram a. | fuktig (og helst ny) snø, slik at han heng ihop, t.d. til snøballar: motsett: mjell |
is | mest nytta om frose vatn, men også om snø (dvs som ikkje har vore flytande); t.d. i innlandsis, isbre, is på sjø, vatn og elv |
snøsørpe, sørpesnø | |
nysnø | |
fjorårssnø | |
mjellsnø | snø som er mjell, laus og tørr snø |
kaldsnø | mjellsnø, laus og tørr snø |
turrsnø | laus, lett snø, snø som ikkje er kram |
kramsnø, kremmesnø | snø som er kram, fuktig snø |
blautsnø | |
våtsnø | |
klokkna (v.) | verta våt, om snø |
laussnø | |
puddersnø | |
pulversnø | |
finsnø | |
kornsnø | |
uppstøding | snø med sterk skorpe ovanpå, skare |
skaraflere | stykke av skare på snø |
jøkleføre | snø med ei isskorpe ovanpå nysnø |
kjellføre | føre med djup og fast snø, so ein kann køyra yver både urder og myra |
klabb, klabbe (kladd, kladde) | klump som heng ved, t.d. av snø; at det henger seg klumpar under foten, skiene, m.m. (også nytta om leire, m.m. som klabbar) |
klabbesnø (kladdesnø) | snø som klabbar |
mylsnø | mylen snø, dvs. snø som har vore klaka og sidan er knasa |
rekkjingsnø | snø som det lett syner far i |
ising | mellomting mellom snø og is; snø som fyrst er våt og sidan frys til is |
sor | blanding av is og vatn eller snø og vatn; også lag av små isklumpar på vatnet; tunn isskorpe, |
snøgraut | snø som er vassdrukken, myrje av snø og vatn |
snøgopel, snøgrop, snøgyrje | =snøgraut |
issor | surpe av snø eller is i vatn |
krap, krav | små klumpar av is eller snø; Gn. krap, krav, surpe av is og snø |
fokksnø | |
drivsnø | ihopfoken snø |
sago gryn-snø (?) | snø som minner om sagogryn |
isoporsnø (?) | snø som minner om isopor |
bresnø | glacier snow (ice) |
breis | glacier ice |
blåis | "blue ice", i.e. bluish glacier ice |
blåstøde | vasspyttar i snøen, snø som er full med vassdemmer |
slette | tunt lag av snø |
snøfån | svært tunt snølag |
snøhela | svært tunt snø-lag |
snøhim | svært tunt snø-lag |
snøskrimsel | ovende tunt snølag som ikkje tekkjer, men som ein so vidt kan sjå |
slantra v. | bråna, om nyfallen snø |
snøkøye | snø som er halvveges bråna |
bre, brede (snøbre, isbre) | snø som ligg i fleire år |
bresnø | snø i bre |
jøkul | isbre, snøbre |
fonn (snøfonn), snøfann | dunge, tjukt lag av snø som er driven ihop; også: ras, skred |
fenna v. | dunga seg opp, laga fonner |
fent a. | snøklædd, tildriven med snø |
fane (snøfane) | |
drive (snødrive) | |
folge (snø-) | tunt lag, serleg av snø |
skavl (snøskavl) | snøfonn med høg og kvass rygg |
bræne | snø eller isskorpe på kanten av fjella |
skjerja, skjerven a. | um snø: halvveges bortbråna, slik at det har laga seg berre flekker innimellom |
skjerja, skjerva v. | verta snøberr her og der, få ein og annan berr flekk |
æke, snøæke | ihopfoken dunge el. fonn av snø, t.d. i ei dæld eller i skar på eit fjel |
raunsveig | snø på tregreiner, = lavsnø |
bard, barde, snøbarde | kant av snø, skavl, skavlkant; også brøytekant |
snøfast a. | heilt dekt av snø, utan nokon berr flekk |
snøtekt a. | heilt dekt av snø |
snølendt a. | = snøfast |
snøheil a. | = snøfast |
åltekt a. | tekt yver det heile, t.d. av snø |
nedsnødd a. | |
flekkesnø | |
snøflekk | flekk der det ligg snø |
steinberr a. | om marka: so pass berr (for snø) at steinane stikk opp i gjenom |
djupsnø | |
atterdriven | driva att(er), idriven, tilfoken t.d. av snø |
snøskute | innhol snøskavl som heng utyver |
lavsnø | snø som vert liggjande på greinene på tre |
innlandsis | inland ice, i.e. covering a large area of land, e.g. on Greenland |
snøfar | svært tunt lag med snø
very thin layer of snow |
randheil a. | om snø: som ligg breidd jamt utover utan nokon berr flekk |
revletøya n., revle v. | snø som er flekkvis tøya, som brånar flekkvis |
brekant | |
brefall | |
brekalv | |
bresprekk | |
brehole | cave in or under the glacier |
isfjell, isberg | ice berg |
isflak | |
jake | (tagget) isflak, tynt islag |
fjordis | |
sjøis | |
havis | |
drivis | |
råk | |
isbrot | |
iskant | |
pakkis | |
skruis | |
isgang | dekket av is/snø på elva losnar om våren |
isdemning | is/snø som hopar seg opp under isgangen og lagar ei demning i elva |
isplugg | isdemning |
snøgote | renne etter snøskred |
fonnefar | renne etter snøskred |
fonnestrek | smalt fonnefar |
snøbom | snø som ligg og stengjer tvert over elv el. sigleleid |
snøkork | snø som ligg ihopstuva i vatn og stengjer for ferdsla |
snøfor | mylske, tjukt snølag som flyt nedetter ei elv; også:tunt lag av snø på jorda |
snøkrape, snøkrave | = snøfor |
snøkrav | lag el. skorpe av snø på vatn |
snøtyngd | tyngd av snø |
snøhard a. | om stad med mykje snø |
snøtung a. | um stad der det plar liggja mykje snø; også: om ver med ventande snø |
fonnestøde | stad der snøen driv saman og vert liggande til langt ut på våren |
isøyde | øydemark med is og snø |
lodda, lødda v. | verta tyngd av snø som heng ned, klabba, om ski og meiar; også: hengja seg ved, henge fast |
underhål a. | hål (glatt) nede på grunnen, soleis der det ligg snø på eit islag |
svikhål | underhål |
blindhål | underhål |
glarhålke | snø/is/hålke som ligg på vegen, og som har vorte klar/gjennomsiktig og svært glatt pga. regn; (Torp: "Nynorsk etymologisk ordbok" seier at "glar" tyder noko med å sjå eller skimte, jf. glo = stirre, sjå) |
snøgrense, snølinje | grense for kor langt nedover (td. rekna i høgde over havet) eller sørover snøen rekk |
svorv | liti skrede, helst med snø |
lavine | snøskred |
skred, snøskred, -skrede, -skreide | også nytta om t.d. jordskred |
ras, snøras | mindre skred |
fonn | ras, skred; også: dunge, tjukt lag av snø |
snørap | =snøras |
snørås | = snøskrede, snøras |
snøskote | = snøskrede |
jøkleræs | skrede av snø og is |
brefall | |
kramskred(e) | skrede av kram snø |
snøbrot | det at lavsnø bryt ned toppar og greiner på tre |
snøbrest | =snøbrot |
snøbrøytt a. | nedbroten av snøen |
tøya v. | bråna, tina, um snø på marki.; verta fri for snø, um jordi. Jfr. tåna, tina, vera mild so snø eller is brånar (um luft); få til å tina |
tåna | verta snøberr, um jordi; òg: tina, tøya, um snøen. |
tøyr, tø | når det tøyar |
tok (ò) n. pl. | snø-bråning |
vodla v. | ~ seg, verta til slaps, "vodl", um snø og is; løysa seg halvveges upp |
smelte | verte flytande, verte til vatn |
bråne | smelte |
tina v. | verta fri is; meir sjl. um å verta fri for snø; òg bråna, smelta, um sjølve isen, el. snøen; få til å bråna; soli tinar (upp, burt) snøen |
uttåen a. | mykje tærd, som hev minka mykje i linnver (um is el. snø) |
snøbråd | snøsmelting |
snølosing | = snøløysing |
snøløysing | det at snøen brånar um våren |
snønåm | = snøløysing |
snøtok | linnver som tek burt snøen |
kakelinne | mildvérsbolk i desember, under julekakebakinga |
lefsetøyr | kakelinne, mildever i desember (under lefsebakinga) |
brøyte | rydje veg i snøen |
løype (v.) | glida på snø eller is, renna, aka |
nysa, snysa (v.) | falla so ein fær snø i munn og nase |
base | tumle, baske, leike i snøen |
kryne | dytte/gni ansiktet (på nokon) ned i snøfonna |
vodla (v.) | vassa i djup snø |
vade (i snø) | også nytta om vatn |
vabba (v.) | vade seint og tungt i djup snø (også i gjørme, myr, m.m.) |
grynne | vade i snø |
knegrynne | vade i snø til knea |
lettang | lett føre, serleg om hard snø ; føre etter ein liten snøkave; køyra på so tunt sledeføre at ein ikkje kann lessa; også: berrfrost, frosa jord |
brøyt(sl)esnø | så mykje snø at ein må brøyte for å kome igjennom |
oppebere | det at snøen ber det kom frost med o- på våtsnøen ; snøskorpe som ber oppe gå på oppebera; også: tid om morgonen då snøen ber |
vabbe(-te) (adj.) | om føret: djup snø, tungt føre å gå i (både på ski og til fots) |
innesnødd | |
takras | |
stolpesnø | snø som ein ikkje kan gå normalt i, men må stolpe (= gå med lange stive steg, stabbe; vasse, gå tungt) |
magesnø | snø som rekk til magen |
beltesnø | snø som rekk til beltestaden |
knesnø | snø som rekk til knea |
knedjup a. | som når til knes, t.d. um snø |
leggsnø | snø som når opp på leggen |
oklesnø | snø som rekk til okla |
skosnø | snølag som rekk jamhøgt med øvre skokanten |
solesnø | snø som såvidt rekk over skosolane |
snøføre | høveleg lag med snø på jorda til å køyra på |
trugføre | høveleg djup snø til å nytta truger |
skiføre | |
sledeføre | |
slapseføre | |
surpeføre, sørpeføre | |
skareføre | |
rubbeføre | |
klabbeføre, kladdeføre | |
klisterføre | |
skarpt føre | |
silkeføre | |
påskeføre | |
...og mange andre slags -føre | |
naudbraut | (ski)føre der du ikkje kan stola på om snøen ber eller brest ("-braut" av bryte?) |
sporsnø | snø der spor (t.d. etter dyr) er lette å sjå |
smaladrepar | vått snølag som frys og dekkjer til utmarksbeitet slik at smalen (småfeet) ikkje får mat lit.: 'small-cattle killer', wet layer of snow which freezes on ground so that the small cattle starves |
snømørker, snømørkt | lystilhøve når det er (lett) overskya og snø på bakken: alle konturar
i terrenget forsvinn/vert usynlege; "white-out", all countours in the
terrain becomes invisible, occurs in (ligthly) cloudy weather and snow on the
ground. ("Flatt lys" er det same fenomenet, men i mindre grad: skuggar manglar, men konturane er synlege.) |
blindføre | =snømørker |
låm, løype | track, trail, course |
slalåm | =hellande løype "slalom" (exported to many languages), originally: slanting "låm" |
far | track |
spor, dyrespor, fuglespor | track, animal track, bird track |
bjørnespor | bear track |
harespor | hare track |
elgfar | elk/mouse track |
... alle slags dyre- og fuglespor | ... all sorts of tracks after animals or birds |
snøball | snow ball, either rolled in the hand for throwing, or rolled on ground to build figures or formations |
snøvelte | stor snøball, til å lage snømann av big snow ball, to make a snow man |
snøku | svært stor snøball laga med rulling i snø; lita snøskrede very large snow ball rolled in snow, small snow slide |
snømann | snow man, man-like figure made of snow |
snøkone | snow wife, figure made of snow |
snøfigur | snow figure |
snøkall | snow figure; "kall"= (old) man |
snøkjerring | snow figure; "kjerring"= (old) woman |
snøbjørn | snow bear, bear-like figure made of snow |
snøhest | snow horse, horse-like figure made of snow |
snøhund | snow dog, dog-like figure made of snow |
... nesten uendeleg mange snøfigurar | ... almost an infinity of snow figures |
snøborg | snow castle |
snøhus | snow house |
snøhytte | snow cabin |
snøblokk | snow block (e.g. for building figures or constructions of snow |
snølykt | snow ligth, a small house of snow with a candle within |
skihopp | ski jump |
iglo | snøhus (lånord frå eskimo-språk) igloo, snow house (borrowed from escimo-language) |
brøytekant | bank of snow e.g. along a road that has been cleared for snow |
snøhaug | heap of snow |
snøbraut f. | uppbrøytt veg i snøen; snøkant på kvar side av brøytt veg gjenom snø; cleared path/road/track in the snow; also: ="brøytekant" |
snøbarm m. | = snøbraut |
vinterbraut, vetterbraut | snøbraut; også: stjerneformasjon, galakse (Mjølkevegen) |
snøengel | snow angel (made by lying stright down into undisturbed snow ans waving (horizontally) with arms and legs) |
trakkarhus | teikningar i snøen, t.d. som hus, laga ved å trakke spor
pattern in the snow made by tracking paths |
snøhole | snow cave |
skilåm, skiløype | ski track, ski course |
dyrgje | far etter ski eller slede; også (ski-)renning
track after ski or sledge |
meidd | far etter slede el. hjul, sameleis etter skier og stokkelass i snø
track after sledge, wheels, timber drawn in snow, etc. |
staupe, stoppe | djupt far, t.d. etter ski i snø
deep track, e.g. from skies, in snow |
snøblind | snow blind |
isbrann | ice fire, damage to grass that has been coverd by snow and burned by the sun |
snøbroten, snøbrøytt a. | snø har brote ned toppar og greiner på tre
snow has broken down tops and branches at trees |
ake | slide, sledge, toboggan, etc. |
sile (v.) | ake (frå Troms, Nordland) |
skie (v.) | gå/renne på ski skiing |
skigåing | skiing |
langrenn | cross-country skiing |
diagonalgang | (particular technique in cross-country skiing) |
telemark | telemark (variant of slalom) |
telemarksving | telemark turn |
kristianiasving | sving i slalåm og på sletta under hoppbakken kristiania (christiana) turn, christie, turn in slalom or after a ski jump |
snøleik | snow play |
sledetur | a trip in a sleigh |
kanefart | sleighing |
snøballkrig | snow ball war |
snørydding | snow clearing |
sjanke, huke, takse, barke, kængle, løe, broie, broise, hæppe, | henge etter bil/buss på glatt snøføre og med glatte sko (ord frå ymse delar av landet) |
... og mange andre | .... and a lot more |
tøya (a.) | snøen har smelta bort
the snow has melted away |
berr (bar), snøberr | utan snø på jorda (helst når det skulle vere snø)
without snow on the ground (at a time it normally should be snow) |
berrfrost | frost on bare ground |
snømangel | lack of snow |
snølaust | no snow |
is (m.) | frose vatn ice (noun) |
isa (v.) | ice (verb) |
isa (a.) | icy (adj.,adv.) |
frost | frost, i.e. temperature lower than freezing point |
fryse | |
spæke, spækt | frost, frose |
tele | ground frost, frosen ground |
kulde | |
vinter | |
stålis | clear, transparent frosen water, e.g. on a lake (exellent for skating) |
blankis | |
istapp | |
berrisa | |
nedisa | |
isblokk | |
... mange smansetjingar med is | ... a lot of combinations with ice |
jakel | istapp |
berrtele | |
oring | |
nedfrosen | |
botnfrosen | |
grunnfrosen | |
beinfrosen |
smeltevatn | melt water, water coming from melting ice/snow |
takdrypp | |
brevatn | glacier water, i.e., water that is coming from a glacier |
breelv | glacier river, i.e., a river coming from a glacier |
brøyteutstyr | show clearing equipment |
(snø-)plog | snow plough |
skuffe | |
skyffel | |
kost | |
snøfresar | rotary snow cutter |
.. anna utstyr for å fjerne snow | ... other equipment for clearing or (re)moving snow |
ski | ski |
onder (flt.ondrar), andor | 1) stutt ski med skinn under for høgrefoten brukt saman med ei vanleg ski på venstrefoten ; 2) vanleg ski |
slalåmski | slalom ski |
skiutstyr, .... | ski equipment, etc. .... |
slede | slegde, sleigh |
kjelke, | sleigh, toboggan |
krubbe | eit slag kjelke type of sleigh |
pulk | (lånord frå samisk) lett slede light type of sleigh (borrowed from sami) |
akebrett | |
akeutstyr | |
snøbrett | snowboard | akeutstyr, ... | ..other equipment for sliding on snow |
truger | |
snøsko | |
snøskuter | |
beltebil | |
løpetrakkar | |
piggdekk | |
... andre køyrety og utstyr til køyrety for å fare på snø |
... other vehicles and equipment for vehicles for traveling on snow |
snøkanon | innretning til å lage kunstsnø med; lit. "snow gun", device that makes artificial snow |
ski | ski (engelsk, tysk, fransk / English, German, French) sci (italiensk / Italian) esqui (spansk / Spanish) skio (esperanto) |
innlandsis | inlandsis (fransk / French) |
slalåm | slalom (engelsk, fransk / English, French) |
telemark, telemarksving | telemark, telemark turn (engelsk / English), télemark (fransk / Franch) | kristianiasving | christie (engelsk / English) |
...fleire? | ... more? |
Eg har fått framlegg om å lage lister over stadnamn, plantenamn,
dyrenamn, fuglenamn, m.m. som er laga av snø-ord.
Det trur eg at eg overlet til nokon annan.
... men ei lenkje dit kan eg alltids lage.
Til denne lista har laga ved hjelp og bidrag frå:
Kor mange ord om snø det finst i norsk?
Du lyt telje sjøl, på den måten du meiner er rettast.
Tabellane ovanfor inneheld noko over 400 rader.
Desse listene har vorte til i seine kvelds- og nattetimar. Det forklarar
og (vonar eg) orsakar skrivefeil, inkonsekvensar i inndelinga og
utegløymingar.
Grunnmanuskriptet
Ivar Aasen ("Norsk Maalbunad", "Norsk Ordbog"),
Peder F. Waage: "Ord og tradisjon", Ulsteinvik 1997,
Nynorskordboka,
dessutan
Helga Ertesvåg,
Steinar Midtskogen
Kai Løseth "revletøya" e-post 11.feb 2020)
(nokon eg har gløymt å heidre/hengje ut?).
Særleg lista over samansetjingar er langt frå fullstendig.
Har du fleire ord, rettingar eller andre kommentarar, kan du
altså sende ein e-post til meg
Ivar.S.Ertesvag@ntnu.no. Eg freistar
å svare alle -- men om det ikkje vert gjort med ein gong, kan det fort dryge eit
halvår eller to....